Klikk på bildene nedenfor for å åpne de respektive maleriseriene.
Siden 2019 har jeg brukt all min kunstneriske kraft på å forstå hvordan sjiktene i vannet opptrer. Mennesker opplever verden både likt og ulikt. Likt fordi vi er mennesker og har mye felles, ulikt fordi vi også er ganske ulike. Derfor har jeg i svært liten grad studert hvilke erfaringer og kunnskaper andre kunstnere eller forskere har oppdaget og skrevet ned om sjiktene i vannet. Jeg ville selv samle mine egne erfaringer og lagre dem i min egen kropp. Derfor sitter jeg ved vannkanten og maler det jeg ser der.
Hver gang jeg sitter der, så tenker jeg det er et møte som finner sted. I slike møter skjer mye forutsigelig, men det blir også mange overraskelser. Det er som om vannet får sjel og blir en personlig sak for meg. Jo mer jeg undersøker, jo mer dras jeg inn i et mysterium. Jeg ser faktisk bare stykkevis og delt.
Når jeg kommer hjem og ser på maleriet, oppstår et nytt møte. Det er jeg og maleriet nå. Av og til, ja ganske ofte, oppdager jeg hjemme at jeg har fanget fenomener og sider ved vannet som jeg ikke så mens jeg var ute. Minnet mitt får et nytt lag og blir rikere.
I studioet mitt henger jeg opp mange bilder som var det et galleri. Jeg møter bildene mine på ny enda en gang. De kommer meg i møte som et kor, som en samling ulike stemmer og erfaringer.
Der studerer jeg de ulike maleriene. Jeg undersøker hvilke av dem som kan ha potensial i et større format. Med disse starter et nytt møte med et nytt hvitt lerret og et maleri som jeg skal arbeide med i uker, måneder og noen ganger over flere år. Det er en dialog som oppstår i møte med et slikt arbeid. Jeg og maleriet gir og tar. En pensel farer over lerretet, og noe nytt har oppstått som jeg må respondere videre på. Slik fortsetter det.
Når jeg etter en tid eller like etter jeg har kommet hjem fra maletur møter enkeltbilder på ny, hender at poesi oppstår. Det kan være i form av en tittel, et dikt eller en skildring. Et nytt lag legges på i slike møter.
Så samler jeg alle maleriene noen ganger i en utstilling. De får et nytt rom, ny belysning og nye blikk fra mange mennesker. Noen av menneskene møter og går i dialog med enkeltbilder og noen tar heller inn helheten. Noen stikker bare nesa innenfor døra og snur igjen da dette kanskje ikke var det møtet de hadde behov for nå.
I sjiktene i vannet møter jeg overflate, speilinger, sammenheng, dybder, det som er - eller gradvis blir skjult, åpninger og sikt, bølger og uendlige andre aspekter.
Så, når jeg møter et menneske, slik som deg, kan jeg oppleve noe av det samme. Du har en overflate du viser meg. Noen ganger kan vi speile oss i hverandre. Sammenhengene vi er i kan gjøre møtene våre forskjellige fra gang til gang. Vi går inn og ut av mange roller. Noen ganger viser vi dybder til hverandre, og noen ganger skjuler vi dem. Noen ganger letter vi kanskje bare litt på sløret. Noen ganger, når vi tror at alt er enkelt og avklart mellom oss, så oppstår bølger. Noen ganger kan vi i forkant kjenne at bølgene vil komme, som når vinden rusker og drar i tretoppene før vindkulene sendes ut over det speilblanke vannet og bryter det opp i urolige mosaikker.
Bli gjerne med meg å oppmerksomt erfare naturen. Den er så rik og mangfoldig.
Bli gjerne med meg å oppmerksomt erfare hverandre, for vi er så rike og mangfoldige.
